Den demokratiske republikken Kongo er et land som ligger midt i Afrika. Hovedstaden heter Kinshasa, og landet grenser hovedsakelig til Angola, Republikken Kongo, Sudan, Uganda Tanzania, Rwanda og Zambia. Landet er på størrelse med Vest-Europa, og er Afrikas tredje største land. Til tross for omfattende naturresurser er landet blant verdens fattigste. Det bor omkring 66 millioner mennesker i Kongo, og det dominerende språket er fransk. Kristendommen og islam er de regjerende religionene, og for mer informasjon, og en kort gjennomgang av Kongos nyere historie, klikk HER. Hvis du vil ha en klar og tydelig presentasjon om Kongos historie frem til i dag, og om Kongo i dag, klikk HER (anbefales på det sterkeste).
Flagget til Kongo ser slik ut:
I Kongo er styreformen republikk, og den nåværende presidenten heter Joseph Kaliba. Presidenten velges i allmenne valg for fem år og kan gjenvelges kun én gang. Presidenten utnevner statsministeren (etter forslag fra majoritetspartiet i parlamentet) og regjeringen, som er ansvarlig overfor nasjonalforsmalingen. Parlamentet har to kamre, nasjonalforsamling og senat, med henholdsvis 500 og 108 medlemmer, begge valgt for fem år. Stemmerettsalderen er som i Norge, på 18 år.
Inntil for kun få år siden har har krigen i Kongo fått lite oppmerksomhet i norske medier. Først etter at konflikten nede tilspisset seg, har Kongo vært et lang vi har sett lite til i Norske medier. I DENNE artikkelen finner vi videre påstander om hvordan media kan presse frem løsninger. Videre kan man finne en rekke hyperlenker og artikler der vi blir presentert for mange temaer i DR Kongo, aller mest innenfor konflikten som foregikk. Alt fra hvordan Norge stilte opp for å hjelpe Kongo, men også detaljer om krigføring og endringer. Det meste jeg har funnet har vært via nettsteder og artikler, men jeg vet at det også har vært i media via TV og Radio, og også til tider sentrale saker i Norske aviser. Norske reportere har vært der nede, og dekket det som har hendt, men det er jo selvsagt også en viss sannsynligvis at det hender mye i Kongo som vi her i Norge ikke blir informert om så mye som vi burde. For når vi ser nærmere på alt som har hendt, kan man se at Kongo har fått veldig liten plass i media, til tross for alle hendelsene. Som sagt så har krigen i Kongo fått veldig liten medieoppmerksomhet til og med til tross for at mange afrikanske land også har vært involvert i krigshandlingene. Den væpnede konflikten i Den demokratiske republikken Kongo har blitt kalt både Afrikas første verdenskrig og den glemte krigen. I dag kan man finne ut mye om Kongo hvis man vil. Uriks dekker mye av Kongos mindre og større nyheter, og også oppfølging av Norges kontakt med landet.
Etter å ha lest litt rundt, har jeg funnet ut at det finnes mange teorier om hvorfor konflikten i Kongo har fått så liten plass i media. Om risikofaktoren for norske medier å befinne seg i landet for å holde Norge oppdatert er også en ting som går inn her. Dette kan du lese mer om HER og i sammendraget fra masteroppgaven "Den gløymde krigen. Ei studie av nyheitsdekkinga av DR Kongo 2007-2008", HER.
Jeg kan finne er rekke internettsider fra Kongo, men det er vanskelig å se hvor detaljerte de er, i og med alt alt står på fransk. HER finnes en liten oversikt over noen, samt en radiokanal.
Videre kan jeg se at det er dårlig med oppdateringer, i hvert fall i forhold til her i Norge, som nyhetene oppdateres fortløpende hele tiden. Jeg syntes det er vanskelig å finne ut noe konkret om medienes stilling i landet men på CIA WORLD FACT BOOK kan man se at de har 4 TV stasjoner og 3 radiokanaler og rundt 3000 Internett verter. Likevel er det vanskelig å si noe om hvor mange som egentlig har en TV som kan motta signaler, eller tilgang og kunnskap til å bruke Internett som kilde. Jeg finner ingen lett tilgjengelige omfattende objektive kilder om media i Kongo. Det er helt sikkert flere grunner til dette, men jeg vil tro at en av hovedgrunnene er at mye holdes tilbake av myndighetene. En annen grunn kan også være at det som skrives om medienes plass i landet er politisk farget eller spekulativt. Det er derfor få ting man kan si sikkert om dette, annet enn at jeg vil tro at det som foregår av statskontroll i Kongo er mye mer omfattende enn sensuren i norske medier noen gang har vært. Når jeg går inn på siden til «REPORTERE UTEN GRENSER» finner jeg saker der radio-journalister og andre reportere og journalister som er blitt truet og drept. I noen hendelser et motivene delvis uvisst, men det er stor grunn til å tro at dette er fordi noen har uttalt seg om noe noen andre mislikte sterkt. Dette sier ganske mye om ytringsfriheten i den Demokratiske Republikken Kongo.
Mediene skal ta for seg de aller fleste gruppene i samfunnet, slik at alle i samfunnet skal føle seg sett. Men hva er det vi egentlig ser, hører og leser om mennesker med minoritetsbakgrunn her i Norge? Jo, vi hører og leser om unge muslimske gutter og menn særlig fra Midt-Østen, Pakistan og Nord-Afrika er blitt utsatt for negativ tabloidisering som trangsynte mørkemenn, terrorister eller konemisshandlere. Det er dette og andre ting som omskjæring av kvinner i Somalia vi får høre om i media i Norge i dag. Alt dette har blitt tatt opp mer og mer siden 11.september 2001, og du skal lete lenge etter en avis uten noen oppslag om noen fra en minoritet her i Norge. Jeg tror dette kan være med på å provosere minoritetsgrupper og gjøre at de føler seg mindre aksepterte i landet. De blir sett og får oppmerksomhet, men oppnår noe helt annet. I deres eget hjemland blir de nok fremstilt på en veldig annen måte, og dette viser krysspresset mellom minoritet og majoriteten i et land, der normer og verdier strider med hverandre og dermed lager konflikter som får oppmerksomhet i media. Relasjonen mellom minoritet og majoritet i et land kan også virke på den måten at de minste minoritetene på en måte forsvinner. De lærer seg kanskje språket gjennom de norske mediene, men har dårlig tilgang på medier fra hjemlandet. Det er de store innvandrergruppene som syns, og som får oppmerksomhet og til en viss grad tilrettelegging. Her i Norge har vi for eksempel ikke en eneste afrikansk TV-kanal, ikke engang med satellitt. Det finnes veldig få afrikanske aviser, og afrikansk radio finnes heller ikke. Den eneste jeg fant var Africa No.1 som sender fra Libreville i Gabon og fra Paris. Africa No.1 dekker flere franskspråklige områder i Afrika, blant annet Kongo.
JEG HOLDER PÅ Å LAGE EN VISUELL FREMFØRING/PHOTOSTORY AV DETTE, MEN TING TAR TID. -VENT I SPENNING!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar